Konstruksjon i yngre steinalder

Yngre steinalder, også kalt neolittisk tid, varte fra cirka 8000-4000 f.Kr, og periodens navn kommer av at dette var den siste tidsalderen før man gikk over fra stein til treverk. I denne perioden måtte man bygge med det man hadde, hvilket inkluderte animalske produkter som bein, gevir og skinn, i tillegg til stein, gress, leire og andre ting man kunne finne.

At man bygde med det man hadde, kommer tydelig frem i de tidlige menneskelige konstruksjonene. Da menneskene først forflyttet seg ut av hulene sine, var de første husene enkle hytter og telt. Disse var ikke ment for å gjøre mer enn å gi den aller mest grunnleggende beskyttelsen mot været. Denne måten å bygge på, altså å bygge med lokale materialer og uten profesjonell hjelp, kalles vernakulær arkitektur, eller folkearkitektur.

Stonehenge

Siden man ikke enda hadde metallverktøy, var det begrenset hvor mye man klarte å gjøre med materialene. Likevel var det faktisk i denne perioden av Stonehenge ble bygd. Man har bevis på at konstruksjonen heller ikke ble bygd opp i sin helhet der den står, men at den er blitt satt sammen i mindre deler før delene fraktes dit konstruksjonen skal settes opp, hvilket er en prosess som kalles prefabrikasjon. Stonehenge er et mysterium i seg selv, og viser hvor avanserte konstruksjoner det faktisk var mulig å lage selv for så lenge siden.

Yngre steinalder var altså en periode preget av enkle materialer og mange enkle konstruksjoner, men likevel er det utrolig hvor mye folk kunne utrette med de få materialene de hadde tilgang på.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *