Vikingtida er hva tidsrommet fra ca 800 til 1050 betegnes som i Norden, og noen landsdeler på de britiske øyer. Navnet er etter vikingferder og vikinger, med selve ordet “Vikingtida” ble først brukt på slutten av 1800-tallet. Europeisk historie kaller tida middelalder, og arkeologene bruker orda ung jernalder. Litt om Viking mat og råvarer de brukte.
Hva gjenkjenner denne tida?
Tida kjennetegner vekst i befolkning, landnåm (Island’s bebyggelse starta), handel økte i Europa, og endring fra norrøn religion til kristendommen. Det var lite trolig en flott Bilderamme å se i Vikingenes gård. Typisk byggestil var lange trehus som rommet ekteparet, barn, besteforeldre, arbeidsfolka, trellene og dyra. Spennende arkeolgiske Vkingfunn og gull gleder.
Byggverkene
Langhus var elendig isolert, og hadde ingen vinduer. Kanskje bare en glugge i veggen som et lite hull. Ingen pipe og kun røykluka i taket for hjelp. Dunkelt, røykfylt, kaldt og rått langsmed veggene for norske vinternetter. Det høres ikke særlig varmt og koselig ut! Langhusene var oftest dobbelt så lange som de var breie. Bygningen hadde jordgravde stolper i husa. De ble to- eller tre-skipa etter hvordan huset fra kortsida var oppdelt i to eller tre områder, eller skip.
Seinere, fra ca 1500 tallet ble husa bygget med tak-tyngde fordelt av yttervegger med en støttestolpe midt i huset. Siden ble taket holdt oppe av to støttestolper, og ingen tyngde på de ytre veggene. Byggematerialet var eik eller furu, og veggene var oftest planker og leirklint flettverk.
Fordi byggematerialet var tre tok råten tak, og ingen bygg ble spart i Skandinavia, men byggeskikken fortsatte å utvikle seg. Viking er spennende den dag idag!